Øyeblikk i Asker

Mye kan tyde på at de virkelig store kunstnerne har hatt det svært vanskelig. Tungsinn, depresjon og syfilis. Ikke vet jeg, men det ser ut som om de bare uttrykker seg gjennom kunsten. Sånn har ikke jeg det. Jeg mener selv at jeg har det altfor bra til å bli en stor kunstner. Men likevel, jeg liker kunst.

Det kan være vanskelig å forklare hvorfor jeg maler. Jeg vet bare at jeg må. Det kan være like vanskelig å forklare hva jeg maler. Ikke fordi jeg ikke kan forstå det. Men jeg vet ikke hva som møter rundt neste sving. Plutselig er det noe som fanger min oppmerksomhet, og før jeg vet ordet av det er jeg i gang med et nytt bilde. Jeg forsøker å fange øyeblikket. Derfor har jeg med min skisseblokk.

Denne gangen vet jeg hva utstillingen skal handle om. Øyeblikkene. Det rommer alt jeg maler. Enten det er fra restauranten i Paris eller det er fra hildringstimen på Helgelandskysten. Kanskje har vi noen felles øyeblikk. Ikke vet jeg.

Aller helst, vil jeg male de øyeblikkene jeg ennå ikke har sett.

Har du et øyeblikk, velkommen til Galleri-E
26. – 27- november Englagård Galleri-E, Søndre Borgen 20, Asker

Kunst og misjon

I helga skal jeg kombinere utstilling, forkynnelse og malerkurs. Det er Normisjon i Hallingdal som arrangerer, det skjer på Gol bedehus og jeg skal være med.

Her er programmet:

FREDAG 18.nov:
1800: Opning av kunstutstillinga og misjonsmessa
Musikk: Andreas Mayer
Kåseri: Preben Colstrup
Open kafé, lynutlodding og sal

Kl.1900 Målarkurs (til kl. 22.00)

LAURDAG 19.11:
0900 Målarkurs (til kl. 12.00)

1100 Dørene opnar

1200 Formiddagssamling
Andakt: Preben Colstrup
Song: Normisjonskvintetten frå Hedalen
Misjonsglimt. Åresal

1400 Målarkurs (til 1700)

1600 Sal av Taco (mellom kl.1600 og 1745)

1800 Ettermiddags/kveldssamling
Andakt: Preben Colstrup
Song, misjonsglimt og hovudtrekning

SUNDAG 20.11:
1300 Målarkurs (til 1600)

1600 Salsutstillinga open til 1700

Kvar dag:
Salsutstilling med Preben Colstrup sine bilete
Sal av julekaker, mjølkeprim, syltetøy
Fine julegåveidear frå Normisjon sine samarbeidsland
Kafeteriaen sel også rundstykke, vaflar, kaker og kaffi
Lynutlodding, konvoluttlotteri

Øyeblikkene

Mye kan tyde på at de virkelig store kunstnerne har hatt det svært vanskelig. Tungsinn, depresjon og syfilis. Ikke vet jeg, men det ser ut som om de bare uttrykker seg gjennom kunsten. Sånn har ikke jeg det. Jeg mener selv at jeg har det altfor bra til å bli en stor kunstner. Men likevel, jeg liker kunst.
Det kan være vanskelig å forklare hvorfor jeg maler. Jeg vet bare at jeg må. Det kan være like vanskelig å forklare hva jeg maler. Ikke fordi jeg ikke kan forstå det. Men jeg vet ikke hva som møter rundt neste sving. Plutselig er det noe som fanger min oppmerksomhet, og før jeg vet ordet av det er jeg i gang med et nytt bilde. Jeg forsøker å fange øyeblikket. Derfor har jeg med min skisseblokk.

Denne gangen vet jeg hva utstillingen skal handle om. Øyeblikkene. Det rommer alt jeg maler. Enten det er fra restauranten i Paris eller det er fra hildringstimen på Helgelandskysten. Kanskje har vi noen felles øyeblikk. Ikke vet jeg.

Aller helst, vil jeg male de øyeblikkene jeg ennå ikke har sett.



12. – 13. november Heimly, Lunner

18. - 20. november Gol bedehus

26. – 27- november Englagård Galleri E, Asker

God jul til deg!

Julaften har kommet og julegrøten koker hvert øyeblikk. Det er dusjkø og julelukter. Oslo Gospel Choir har sunget julen inn. Kuldegradene og fargen på bakken gir julestemning så det holder.
Det er ulike grunner til å feire. For oss i Vassbunnveien 55 B er grunnen helt klar. Det skjedde i de dager at det gikk ut et bud....
God jul til deg!

Gamle minner

Det er et sted jeg stadig vender tilbake til. I tankene mine.

Tongane er stedet. Det ligger i Grutle på Bømlo utenfor Haugesund. Mor er derfra. Hver sommer i mange år var vi på Tongane. I 1955 døde mormor, senere fikk morfar slag og døde i 1968. Men onkel Arne bodde der. Han hadde alltid tid for en ung nevø og tok meg med på fisketurer i Grutlefjorden og utenfor. Vi fikk fisk. Torsk, lyr, makrell og lange.

Onkel Arne og onkel Kristian var rekefiskere. Og skøyta het Lyngøy. Det var stas hver gang Lyngøy kom inn Grutlefjorden med ferske reker.

Min kusine Berta, datter til onkel Kristian, har overtatt mors barndomshjem. Hun og Arvid har renovert huset og tatt godt vare på det. Vi er alltid velkomne på Tongane og de gamle minner lever videre. Jeg bare måtte male det.

Mye riktig!

Man skal ikke tro alt som står i avisa. I Stavanger Aftenblad kan vi lese at NSB-entusiast, bryllupsarrangør og maler Preben Colstrup har utstilling i Norkirken i Sandnes. Colstrup var distriktssekretær i det som da het Ryfylke og Jæren Indremisjonskrets på 1970-tallet.

Og det er helt riktig.

Det står videre at han var han tilbake i helgen for å treffe gamle venner, samt å stille ut et 50-talls bilder til inntekt for Norkirken. Det er også riktig.

Om han er er mest kjent som informasjonssjef i NSB er nok avhengig av hvem du spør, men det er helt korrekt at han 1.mai fikk ny stilling som seniorrådgiver i NSBs HR-avdeling.

At Colstrup deler tiden mellom NSB og sitt bryllupsforetak dittselskap.no er i og for seg korrekt, men det er å håpe at han også får plass til familie og misjon.

Det er helt korrekt at utstillingen henger til og med søndag den 28. november. Den henger på Elim i Gjesdalveien 10.

Min konklusjon er: God journalist!

Horisonten

Jeg vet ikke om det er noen kunstnere som har berørt meg så sterkt som biskop emeritus Håkon E. Andersen. Jeg hørte ham første gang da jeg var 18 år. Senere fikk jeg ham som prekenlærer og etter hvert som øverste sjef da han var generalsekretær i Indremisjonsselskapet. Det er særlig hans prekener som har løftet meg opp fra det hverdagsgrå til det helt ubeskrivelige.

Mens jeg var predikant i Sandnes og han var prost i samme by utviklet det seg et vennskapsforhold mellom oss. Da han sluttet for å bli biskop i Tunsberg ga jeg ham et maleri som takk for alt han har betydd for meg. Jeg ga ham det jeg da syntes var det fineste jeg hadde laget. Men det var ikke det han likte best, derfor kjøpte han et bilde i tillegg. Begge bildene har fulgt med i bispegården og senere i ekteparets pensjonistbolig.

Han har mange ganger fortalt meg hvordan han drømmer seg inn i det bildet. Han drømmer seg inn i evigheten. Det er nemlig vanskelig å se horisonten. Den går nesten i ett med himmelen. Dette var ikke tilsiktet fra min side. Men han opplever det slik.

På spørsmål om hvorfor jeg maler strever jeg alltid med å finne de gode svarene. For jeg vet ikke alltid hvor jeg skal. Men jeg prøver å overraske meg selv. 

Nå skal jeg tilbake til Sandnes hvor jeg bodde noen år på 70-tallet. Utstillingen åpner lørdag kl 1200 i Gjesdalveien 10. Jeg måtte ha med meg et motiv fra Torrox en times kjøring fra Malaga. Her holder min venn Arne Wam til store deler av året, og jeg har hatt gleden av å besøke ham noen ganger. Når det er klarvær en sen høstdag er det mulig å se Atlasfjellene. Men da jeg malte dette gikk himmel og hav nesten i ett.