Hanegal

Vi kjenner historien. Da hanen gol for andre gang hadde Peter fornektet sin venn og herre tre ganger. Han ble kalt Klippen, for på denne klippe skulle kirken bygges.

Men klippen sviktet. For klippen var et menneske. Slik har historien gjentatt seg. Mennesker svikter. Jeg svikter.

Men Peter skulle ikke svikte. Ikke om det smalt. Likevel gikk det galt.

Da han møtte sin venns blikk gikk han utenfor porten og gråt. Det var ikke varme nok rundt bålet der han nettopp hadde svoret sin avstand til sin beslåtte venn.

Påsken er tid for ettertanke over egne svik. Hva gjør du med dine? Hva gjør jeg med mine? For vi kjenner dem.

I disse dager ser mange nordmenn filmen Johan vandreren av Grete Salomonsen Hynnekleiv. Et av minnene fra Gretes produksjon er visen Getsemane der Judas kommer inn mellom høye mørke oljetrær. Han syntes med ett så kjent…. Han hadde mine ansiktstrekk….

Visen slutter med et håp om jeg skal på tross av min synd og min skam få vandre i følge med Ham. Sett ikke fordi jeg har anger og bot, men ene fordi min frelser er god.

Kunsten kommer utenfra!

Kunsten å hvile

Jeg kjenner en som klarer å sovne på et twin otter fly. Det er kunst. Det er kanskje ikke den form for kunst jeg betaler penger for å se, men av og til kunne man sikkert ønske å betale for en times søvn. Heldigvis sover jeg stort sett godt, men å sove i en bråkete flymaskin, greier jeg ikke. Det er påskeuke og ferie tid for mange nordmenn. For meg handler denne påsken om hytteliv, familieliv, Gudsliv, jobb og kunst i skjønn forening. I går ble det etter gudstjenesten en ganske god skitur på kunstfiberski. Det ble middag etter kokkenkunstens regler og det ble også noe akvarell.

Mellom de ulike aktiviteter denne påsken, vil jeg likevel slå et slag for hvilen. Det er viktig å finne tid til å gjøre det en har lyst til og samle krefter til hverdagens utfordringer. Flere og flere nordmenn velger sydenferie for å slikke sol og nyte en god bok. I alle fall er det bra om vi finner plass til det som gir oss nye krefter. Det er en kunst å finne hvile.

I Halvdan Svartes rike

Det er alltid hyggelig å male sammen med andre, ikke minst når man kan gi inspirasjon til hverandre. Jeg har noen venner jeg kan dele denne interessen med. Nå vil jeg trekke fram en pensjonert prost fra Bornholm. Vi gikk på bibelskole og sang sammen i kvartett i 1965-66 (e.Kr.f.). Det skulle gå nesten 40 år før vi traff hverandre igjen. Ingen av oss røpet den gang at vi fusket litt i kunstfaget, men senere skulle vi feriere sammen i Lofoten og nå denne uken på vår hytte på Gautefall. Målet var blant annet å finne inspirasjon til vår kunstneriske aktivitet.
Det har alltid vært en ironisk undertone i vår kommunikasjon. Sånn blir det gjerne når han er dansk og jeg norsk. Men så viser det seg at min danske venn opprinnelig er norsk. Han er direkte nedstammet fra Halvdan Svarte.

Motivene denne gang har naturlig nok blitt hentet fra Halvdan Svartes rike. Om ikke akkurat på Randsfjorden, så er det i alle fall noe som likner. Nisser i Telemark.

Kunstdager ved Middelhavet

Det gir et utrolig godt lys ved Middelhavet i mars måned. Selv om ikke sola og varmegradene var på offensiven, var det fint å bruke noen av feriedagene sammen med min venn Arne Wam i Torrox ikke langt fra Malaga. Han stilte både hagebordet og spisestua til disposisjon for den tilreisende kunstner. God til til å tenke, samtale og male. For her er det motiver som inspirerer.

Takk til deg, Arne for flotte dager. Jeg håper skissene vil gi noen gode resultater.