Hanegal

Vi kjenner historien. Da hanen gol for andre gang hadde Peter fornektet sin venn og herre tre ganger. Han ble kalt Klippen, for på denne klippe skulle kirken bygges.

Men klippen sviktet. For klippen var et menneske. Slik har historien gjentatt seg. Mennesker svikter. Jeg svikter.

Men Peter skulle ikke svikte. Ikke om det smalt. Likevel gikk det galt.

Da han møtte sin venns blikk gikk han utenfor porten og gråt. Det var ikke varme nok rundt bålet der han nettopp hadde svoret sin avstand til sin beslåtte venn.

Påsken er tid for ettertanke over egne svik. Hva gjør du med dine? Hva gjør jeg med mine? For vi kjenner dem.

I disse dager ser mange nordmenn filmen Johan vandreren av Grete Salomonsen Hynnekleiv. Et av minnene fra Gretes produksjon er visen Getsemane der Judas kommer inn mellom høye mørke oljetrær. Han syntes med ett så kjent…. Han hadde mine ansiktstrekk….

Visen slutter med et håp om jeg skal på tross av min synd og min skam få vandre i følge med Ham. Sett ikke fordi jeg har anger og bot, men ene fordi min frelser er god.

Kunsten kommer utenfra!